Lørdagen i Etne

Det var en fin dag med tre ulike fortellerarrangement.

Først var det en barneforestilling. Irene Halseid fra Haugesund fremførte ”Koneke oye oye”. Selve tittelen er hentet fortelling er hentet fra en av Benedicte Hambros bøker, og var også en innledende fortelling til det afrikanske programmet for barn. Irene åpnet med å si at hun hadde vært i Sierra Leone. Hun hadde en afrikansk kjole på seg og kommuniserte fint med barn. Hun blandet fortelling med noe musikk, hvor hun blant annet spilte på djembe. Som sagt innledet hun med Koneke – en morsom fortelling om hvordan apene kom til. Hun fikk barna fint med seg på ordleken. Deretter fortalte hun om gutten som lekte gjemsel. Det var en fortelling hun hadde hentet fra et av mine hefter og jeg syns hun hadde flettet fortellingen fint ut. Hun avsluttet med fortellingen om kona som ikke fikk sove. Dette var høydepunktet – her tok hun i bruk sitt komiske talent, hun fikk kona fram på igjenkjennbar og humoristisk måte, til glede for både barn og voksne.

Jeg er gjerne skeptisk til en form for ”kultur imperialisme” når man som ikke afrikansk ifører seg afrikansk kostyme og instrumentet. Ville vi gjort det med samisk drakt??? Men jeg syns likevel Irene balanserte fint. Det eneste jeg tenker hun kan arbeide mer med er bruken av instrumentene, disse fikk ingen ordentlig funksjon. Hun har et utrolig stort flott rødt hår, dette kunne være litt forstyrrende, til tross for at det er flott å se på.

På Sæbøtunet, et museum i Etne, fortalte Johanne Øvstebø Tvedten en rørende fortelling om Per i Dosi, et program hun har bearbeidet på grunnlag av bøkene til Jens Tvedt. Styrken i forestillingen var karakteregningene, de var levendegjort og satt inn i et landskap som Johanne hadde full kontroll over. Hun balanserte fint mellom forteller og karakterer. Vi fulgte Per fra løsrivelsen av sin monstermor til han omsider finner sin egen kvinne i godt voksen alder. Det var enkelte ord jeg ikke forsto, men det gikk ikke utover opplevelsen av det helhetlige. Det som skurret litt for meg, var det rytmiske i forestillingen, samt at noen ganger var hennes bevegelser unødvendige, det kunne bli for mye smør på flesket.

Lørdagen ble avsluttet med en fortellerbusstur. Turen tok bortimot 2 timer og ble ledet av en bonde og to fortellere, og turen tok oss gjennom både historiske fortellinger og sagn knyttet til steder på ruta. Bonden fortalte og guidet, anekdoter og historiske fakta. Jorunn Grindheim og Ingvor Gundegjerde fortalte sagn om både hulder og sjøorm. En historie som gjorde sterkt inntrykk, var sagnet om Torjela. Torjela var fredsløs sammen med sine to sønner, ingen vet hva som var blitt gjort galt. Som fredløs, kan hvem som helst gjøre hva de vil med deg. Og ”verst” var det da for kvinner. Torjela ble funnet død – gravid. Det ble sagt at det var en bjørn som drepte henne. Graven etter henne finnes fortsatt. Men hvem gravla henne, og merket det med hellestein – bjørnen??? Ingvor har samlet inn fortellingen selv.

Søndag morgen spiste alle fortellerne frokost sammen, hvor de delte løst og fast.