Det sosiale fellesskap

I dag hadde jeg en fire timers teori sak med muntlig fortelling 1. Jeg fikk det nok ikke til å svinge, som hovedsaklig skyldes min mangel på overskudd, grunnet et eller annet jeg bærer i kroppen og som i sin tur fører til en brå hostekule. Et av temaene var hva er fortellerkunst og hvor en forståelse av den sosiale konteksten spiller en sentral rolle, hvilket fikk meg til å tenke på at dette var en mulig årsak til at andre forestilling i dag ikke fungerte.

Vi hadde to forestillinger av Post stillhet i dag, i en nydelig verneverdig sal. Vi traff lytterne på den første forestillingen, selv om jeg følte jeg ikke var tilstede på grunn av forkjølelsen. For første gang hadde jeg glemt hvor jeg var på et sted i forestillingen, men det passet bra inn. Før forestillingen hadde jeg en liten oppvarmingsprat med lytterne, noe jeg gjør ofte.

På forestilling nummer 2, og igjen på grunn av min mangel på overskudd, ble vi enige om å gå rett på. Nå kom nok publikum ganske riktig stormende inn og løp igjennom hele salen for å få seg en plass lengst unna. Det tok tid før lærerne fikk dem på plass, (dette er for å presisere noe, 10ende klassinger på en vestkant skole.) Men fra vi begynte til slutt, hadde vi tapt. For første gang i mitt liv, hadde jeg lyst til å avbryte forestillingen. Jeg ga elevene tilsnakk flere ganger, uten at det hjalp. Det var konstant uroligheter i rommet.

Utrolig nok var lærerne fornøyde. Men jeg tror at jeg kunne ha forebygget dette, med å prate med dem før vi begynte. For å i hvert fall kjenne på hvor jeg eventuelt skulle være var for ekstra energi overføring i enkelte partier i programmet.