Om nesten å drite seg foran 600 mennesker også videre.

Vel, nå går det ”stunder” mellom hver gang jeg skriver her. Hovedsaklig fordi tiden brukes til å skrive ”andre” ting og da blir sulten fylt opp. Det har da skjedd ting siden sist. Jeg var vei til Stavanger/Ryfylke sist for å holde tre kurs for barnehage ansatte. Jeg fulgte opp mit siste funn – de må arbeide med fortellinger de hører av meg. Jeg må si selv at ”knepet” fungerer knallgodt, fordi det belyser det muntlige arbeidet på en god  måte. Jeg fortalte tre fortellinger som de kunne vele imellom. Jeg var i en kommune i Ryfylke som må være ekstrem befolket med barn under skolealder, det var da ekstremt mange barnehageansatte.

Uken etter begynte med at studentene på grunnfaget var ute i skolene og fortalte, de gjorde godt arbeid og elsket av elevene selvfølgelig. Det er da klart at det fortsatt er ting å arbeide med, noen blir for kule, noen forteller for fort. Det er interessant som nevnt før at to stykker valgte å arbeide med Mumle Gåseegg. Jeg hørte en artig vri på fortellingen hvor selv kronprins Haakon var flettet inn.

Jeg hadde selv to saker den uken. Opptreden for kunstfagene i skolen på et DKS arrangement og fremlegg av mitt siste FOU prosjekt på Høgskole seminar.

Påfølgende uke har jeg litt store oppgaver, jeg skulle binde sammen et todagers personalseminar med fortellinger og åpne et annet lærerseminar. Men den verste oppgaven var Pecha Kucha – et ”altfor” trendsettende opplegg drevet av dogA. Pecha Kucha er et patentsikret opplegg fra Japan hvor en kunstner, arkitekt, designer eller lignende presenterer ”noe” i løpet av 6 minutter og 20 sekunder. Det brukes powerpoint og hver slide varer i 20 sekunder  i tillegg formidler du det muntlig. Opplegget har blitt meget populært og 600 mennesker kommer for å bivåne arrangementet. Funkle hadde blitt plukket ut til å delta og de spurte om jeg kunne gjøre opplegget for dem. De hadde laget en film basert på et eventyr de selv hadde komponert – hvor deres produkter gradvis gjennom eventyret åpenbarer seg. Hver film snutt varte i 20 sekunder før den tonte over i en ny scene. Jeg skulle fortelle historien opp på dette. Vi skulle på etter pause, i første halvdel fikk vi et forvarsel om at dette kunne å galt. Det var det en annen deltager som hadde filmsnutter, disse hang seg opp og ”fortelleren” gikk i stå og det er ukomfortabelt foran 600 hippe mennesker. Men det må sies at publikummet var meget sympatiske. Kunstneren fikk seg en liten pause og de prøvde engang til – med hell.

Så var det Funkles tur, det vil si min. Det hele skulle kulimenere i at designerne kom opp på scenen. Og det står jeg og alt går bra til filmen henger seg opp. Hva gjør du foran havet av mennesker. Fordi arrangørene hadde fått det for seg at jeg kunne formidle, ble jeg vinket videre. Jeg hadde jo håpet at Funkle ville få den samme sjansen som kunstneren tidligere, og vi kunne ha begynt på nytt. Men nei da, jeg måtte improvisere og jeg må si at det gikk litt i stå for meg også – i stedet for å si funkle sa jeg lompe av en eller annen grunn. Av ekstrem sympati for min situasjon ble det knall applaus. Men jeg følte det ikke som bra!!! En ting er at jeg fikser det å fortelle, men min jobb var å presentere et produkt. Jeg var misfornøyd med arrangørene som ikke sørget for dette.

Denne uken er roligere når det gjelder jobber utenfor. Jeg hadde kurs for Nordstrand pedagogiske fagsenter i går. De har skapt nye stillinger som de kaller for språkpedagoger, disse arbeider med språk rundt i barnehagene. Det er en knallide og gruppen jeg arbeidet var usedvanlig flott. I morgen forteller jeg på Deichmanske hovedbibliotek. Ellers har jeg i dag blitt spurt om å være det faglige alibiet for fortellerprosjektet i vestregionen og NRK P1 har spurt om jeg kan lage en liten nyttårstale for dem.