Fortellerrazzia

Vi, fem fortellere på omgang, gjorde Rygge fylke i uke 4. Alle skolene med alle klasser fikk dørene brått åpnet av en forteller som kom inn og gjorde glansnummer på 20 minutter. Vi var vel enige om at elevene i ungdomskolen var spesielt herlige. I en klasse var jeg litt uheldig. Min gulrot er jo spøkelsesfortellingene som alltid er et lokkemiddel i begynnelsen av fortellerstunden. Ikke visste jeg at den ene gutten i denne klassen hatet spøkelsesfortellinger. Så når jeg la fram lokkemiddelet, brølte han i et urbrøl ut sin protest og satte hatefulle øyne i meg. Jeg lot som ingen ting og begynte å fortelle og umerkelig la jeg inne spøkelsesfortellingen på slutten, gutten fulgte med han, til det endelig var over. Da han forsto dette fikk han igjen sitt aggressive utbrudd. Gutten var autist.

 

Vi mimret en del på turneen og innførte uinnvidde i det som før hadde skjedd, om dårlig helsesøster spøker, om kosekommentarer og Finnmarksvidder.