Laura Simms

Sa noe interessant til fortellerkunst studentene. Hun refererte til en afrikansk vismann jeg nå ikke husker navnet på. Det er tre områder fortelleren kan bevege seg i – underholdning, visdom og åpenbaring. De fleste fortellere er på mellomområdet og noen på første område, minimalt og marginalt få er i det siste området.

 

Uken har blitt tilbrakt hovedsaklig med denne amerikanske fortelleren.

 

30. januar hadde Laura forestillingen ”Wild Mercy” i Kulturkirken Jakob, Jakobs brønn. Laura fortalte et program med blanding av jeg – fortellinger og tradisjonelle fortellinger ”den amerikanske åndeligheten og troen på at det er noe godt i alle mennesker” preget både stil og innhold. Den bærende fortellingen var en rumensk variant av Gullfuglen, men med sterkere mytisk bilder. Jeg syns Laura er god på fortellinger, men er kanskje ikke alltid like begeistret for måten å formidle det på. Skjønt innimellom har hun en veldig god timing og herlige kontraster.

 

31. januar var det kurs med Laura i Kulturkirken. Deltagerne var i overvekt gamle travere, men også en migrasjonspedagog fra Høgskolen, en hotelleier og en innovatør. Laura hadde et stramt kurs. Her var det en blanding av fysiske øvelser, skriving og fortelling i par. Utgangspunktet for kurset var: ”Transforming monsters”. Poenget for Laura er ikke å få barn til å fortelle sine traumatiske historier, men andre fortellinger slik at et vindu mot håp kan åpnes. Hun mener at alle bærer med seg noe godt og det gjelder å gjenfinne dette. En del av tankene stammer selvfølgelig fra ”arbeidet” med adoptivsønnen.