Mor modellen

Da Vårherre holdt på med å skape mødre, arbeidet han på overtid den sjette

dagen. En engel kom og spurte: «Du arbeider mye med denne. Det er mye

småpuss.» Vårherre svarte: «Har du lest spesifiseringen av denne

bestillingen? Hun må være mulig å vaske, men skal ikke være av

plastikk. Den må ha 180 bevegelige deler, alle med mulighet til å erstattes..

Den må kunne gå på svart kaffe og matrester.. Må ha et kyss som kan kurere alt fra

brukkne ben til kjærlighetssorg. Dessuten må den ha seks par hender».

 

Engelen ristet langsomt på hodet og sa: «Seks par hender!!!? Det er ikke

mulig» «Åh, det er ikke hendene som er mitt problem, sa Vårherre, «Det er de

tre par øynene som alle mødre må ha».

 

«Må det være det på denne standard modellen?», spurte engelen.

Vårherre nikket: «Et par som ser gjennom lukkede dører når hun spør: Hva

holder dere barn på med der inne, Et par på bakhodet, som ser det hun

egentlig ikke skulle se, med det som hun må vite, og selvfølgelig, et par her

foran  som kan se på et barn, tenke og si: Jeg forstår deg og jeg elsker deg,

uten å si et eneste ord.»

«Herre», sa engelen, mens han dro forsiktig i hans ermekant, «Ta deg en

hvil, gjør den ferdig i morgen» «Det kan jeg ikke», sa Vårherre, «Jeg er så

nær ved å skape noe så likt meg selv. Jeg har allerede en som helbreder seg

selv når hun er syk, som kan mate med bare litt mat en stor familie på seks,

og som kan få en niåring til å stille seg under dusjen».

 

Engelen gikk rundt modellen av moren, veldig sakte og sukket: «Men hun er

så myk».

«Likevel er hun seig og tøff», sa Vårherre ivrig «Du kan ikke forestille deg

alt det en mor kan klare og gjøre».

«Kan den tenke?», spurte engelen.

«Ikke bare kan den tenke, den er fornuftig, kan resonnere, og bringe fram

kompromisser», svarte skaperen.

Engelen bøyde seg over den og lot en finger gli nedover modellens

kinn.

«Den lekker», sa engelen, «Det var det jeg viste, du prøvde å få  for mye ned i

denne modellen! Du kan ikke ignorere stress faktoren.»

Vårherre kom nærmere for å kikke, forsiktig tok han opp dråpen på fingeren,

hvor den glitret i lyset.

«Den lekker ikke”, sa han, «Det er en tåre!»

«En tåre?», spurte engelen, «Hva er det godt for?»

«Den er for glede, for sorg, skuffelse, trøst, smerte, ensomhet og stolthet.»

Engelen utbrøt: «Du er et geni. Det er jo fantastisk».

Vårherre så litt trist ut og svarte: «Det var ikke jeg som skapte

den».