”Den ideelle kultur burde egentlig bare være en

inderlig retorisk utgytelse, en ordkunst som vitner om en flyktig fuktighet i sjelen.” Roland Barthes

Søndag den 13. April, var jeg så nervøs at jeg var kvalm helt inn i beinmargen. Å opptre i Oslo er å være vel vitende om at folk kommer for å bedømme og dømme og håpe at man egentlig ikke er en suksess. Jeg regnet med at det ikke ville komme så mange, og der tok jeg feil. De på bakerste rad fikk nok ingen god opplevelse og her burde jeg ha brukt mikrofon. I stedet hesebleste jeg meg igjennom med nervøse hikst.

Den 14. dro vi til Stavanger. Vi skulle visstnok være i Stavanger kuleste lokale, vil følte på kroppen hvordan det være å reise fra litt sånn lissom finkultur til et populært høl. Stedet kledde sikkert fortellingene og min påtatte dronningkjole. Det var glasskår på scenen og det dunstet av gammel øl i et fuktig teppe. Britt Pernille frøs på seg scenebetennelse i all fuktigheten. Det ble en artig kveld. Mens Tirsdag den 15. Var ikke like heldig. Det kan være at det skyldtes av i sto opp kl. 0430 for å rekke flyet, at vi satt sovende på toget i et par timer, at den i siste liten kontaktpersonen ikke visste så mye om hva hun skulle gjøre, at det ble for mye skoleforestilling preg over det hele og at det var midt på dagen.

Den 18. April hadde vi siste forestilling så langt, på Storaas gård, vi begynte en hel time senere enn avtalt og det gikk vel sånn passe.

Det har vært overveldende bra besøk så langt og jeg lurer på om når jeg engang treffer en av de som har hørt det, vil de da se meg eller vil de se et bilde fra fortellingene.