Undervisningen

i dag startet med en omvendt klypelek. Jeg tok utgangspunkt i Abu Kassem’s tøfler, hvor det – istedet for om å gjøre å få klyper – var om å gjøre å bli kvitt dem. Deretter hadde vi noen stemmeleker som harmonikor, dirigent i blindekor, volumkontroll og gjette sangen.

Studentene måtte så velge seg tre objekter – de fikk ikke vite hvorfor. Deretter fikk de beskjed om å fortelle fortellingen sin via de tre objektene. De skulle sitte ved et bord og fortelle. Dette er inspirert av Børdahls undervisning om en bestemt kinesisk fortellerform og Lasse Åkerlunds fantastiske Macbeth.

I dette kom det tydelig fram mangel av fokus, å tro på det man gjør og hva mangelen av det forutsigbare gjør med fortellingen.

I siste økte arbeidet studentene med tre fortellerroller – den objektive, den overivrige – engasjerte og den stille typen.

Nå skal jeg straks selv ha forestilling!