En Onsdag i Bergen

Man kan si at lufta helt tydelig har gått ut av Fortellerklubben Fableaktig . Det var ikke den stemningen å komme dit som det har pleid å være. De som hadde ansvar gjorde sitt beste, men engasjementet var nok borte. For eksempel mat – de har pleid å sørge for mat – ikke denne gangen. Dermed fikk vi ikke spist mellom 1500 og 7 neste morgen da vi var på flyplassen. De hadde heller ikke byttet ut informasjon på plakater, så en gammel forestilling med en annen forteller sto annonsert der.

Konserten gikk greit den. Sindre introduserte og avsluttet det hele, men da han skulle fortelle om at dette var siste forestilling i Fortellerklubbens regi, ble det en så trist stemning at Pernille måtte avslutte med en humørfylt slått.

I ”Åpen mikrofon” kom det noen fine fortellinger. EN kvinne fortalte om den gangen hun arbeidet som ekstra vakt/securita på flyplassen. De var blitt kjørt på sikkerhetsrutiner.  Under vaktene måtte de bytte på hvem som satt og så på skjermen, hvem som sjekket bagasjen også videre. Så var det hennes runde til å se på skjermen, hun var nervøs og oppsatt på å gjøre en god jobb. Hun hadde gått nøye igjennom kurset og hadde et indre bilde på hvordan ulike ting så ut. Så fokusert var hun at stemmene rundt henne framsto som en lydbakgrunn. Hun kunne  høre vagt at noen sa: ”Bergen is a lovely city”, da oppdaget hun det i håndbagasjen. Hun stoppet båndet, stirret hardt på skjermen – det var ikke til å ta feil av – Hun ropte ut: There is a hair dryer in this handbag – mens hun fortsatt stirret hardt på skjermen og uten å ense hvem som egentlig eide bagasjen. ”Excuse me”, hørte hun en stemme som sa, ”Do you really think that I need a hairdryer?. Hun løftet blikket og stirret rett på Yul Brynner som sto der og strøk over sin blanke skalle.

Om fortellingen faktisk er sann er en helt annen historie.