On the countryside I have an uncle who collects tractors. Of course – having this ”hobby” is also creating the need for diesel, gas, oil or whatever. The tractors usually only stands there surrounded by barrels etc. This does not create a romantic view on the farm!!!! The tractors are getting older and the rust is eating on them.

Going to the countryside on holiday has usually – then – evoked rather non – aesthetic assosiactions. But something has changed – maybe it is my experiences in Second life, maybe it my addiction to flickr – OR maybe – finally – that I have been slowly influenced by working at the department of FINE ART, DESIGN and Drama at HiO.  Anyway – this summer I actually liked the sight of the rust – the colours it had created, the evolution – still dead but still living.

I used my camera often and productively. Now the pictures of my uncles rust has turned into to useful textures in pictures.

An exaample follows

My uncles rust:

One of the photos goes through photoshop:

I blend those two pictures:

And use it as a texture in a picture taken in second life:

The picture is a part of a developing serie – storytelling cards for children.

Finally it all has blended into another tool for experience and knowledge.

BTW thanks to Helle Stølevik for the latest tip in photoshop.

Jeg skulle være et overraskende mellomlegg på HiO i går. På engelsk. Oppgaven var at jeg skulle underholde studentene med 3 korte fortellinger på engelsk, mens de ventet på en jury uttalelse. Tidsrammen var 10 minutter. Det er noe med disse ”små jobbene” (vel, det er noe med hensikten i det hele tatt når det gjelder å opptre som et slags pauseinnlegg) – de er ikke mindre krevende – nei kanskje tvert imot.

Man gruer seg like mye som til en større forestilling, man skal ta publikum med engang – altså i løpet av et lite anslag skal lytterne akseptere betingelser, kjøpe kontrakt, målbindes  – Videre skal de forløses på slutten – en rask katarsis skal utløses – oppnås – sikres. Underveis skal lytterne føres gjennom et spekter av stemninger og fortelleren skal både garantere ro og energi. Jeg skal pretendere å ha en indre ro, mens blodet pumper. Det finnes ingen hvileskjær og resultatet er utmattelse når man forlater rommet, salen, auditoriet eller hvor nå enn fortellingene har blitt kastet på fortellerne. For noe fortellere ville det kanskje vært lurt med en lengre fortelling – det ville sannsynlig være lettere å bygge opp en dramaturgi. Jeg foretrekker flere korte, av den grunn: Jeg kjenner ikke mine lyttere og vil ikke ha tid til å etablere et forhold. Jeg tar da et utvalg av fortellinger som jeg tror kan tilfredsstille flere lyttere og temaet.

Disse småjobbene har blitt en naturlig del av min hverdag, men de koster.

Jeg hadde en åpen forestilling i går på Cordelia i Sandefjord. Fortellerkafeen er drevet av skjønne Marit Evensen.

Før forestilling uttrykte hun en bekymring for publikumsantall. Det ble ikke så ille, selv om det ikke var stinn brakke. Det har vært flere medie oppslag om at vi burde holde oss for gode til å gå ut. Jeg undrer meg over hvordan det vil gå med kulturen – kunstnere på turne må jo være inkarnasjon av pesta der hun vandret rundt i middelalderen. Spiller teatret snart for tomme saler?

Igjen slår det behovet for å endre et program i siste liten, når man har kommet til rommet, sett noe av publikummet. Jeg hadde på forhånd lagt programmeet for hva jeg ønsket å fortelle. Men da jeg sto og forberedte meg, kom en annen fortelling til meg. En fortelling jeg forteller altfor sjelden. Jeg måtte fortelle den.

Så inspirert av fortellingen ble jeg, at jeg bestemte meg for å arbeide videre med den fortellingen. Jeg så andre muligheter med den.

Marit skrev til meg i dag:

“Jeg vil bare takke for en kjempefin fortellerkveld i går! Har fått mange flotte tilbakemeldinger på din forestilling!”

Saturday the installation “The Tower and the quest” was reveiled as a part of Burning Life. There is nothing more enjoyable that see the visitors come, use the avatars, installation and animations. Here are some few snapshots I managed to take.

Bilder tatt av Mats

Meg og Paola

Publikum

Det er jo bare å avfinne seg med den evige følelsen av at det kommer noen etter deg som er mer attraktiv, talentfull, yngre også videre. Jeg er ikke noe søndagskolebarn og kan selv komme med bitende kommentarer. Men tiden har vel lært meg å forsegle mine lepper mer og mer, og egentlig bryr jeg meg ikke så mye lenger. Jeg tenker at alt er mulig, viser min allergi mot enhver form for fundamental tanke og aggresjonen rettes mot det forbaskede kjedelige Ja, for mye er utrolig kjedelig!!!! For guds skyld ikke drep fortellingen med din kjedsommelighet.

Vel, jeg ble selv utsatt for en unødvendig kommentar på festivalen i Roma – av en kvinne noe eldre enn meg. Ja, kanskje det er et kvinnefenomen? Uansett følgende skjedde – hun så meg opptre og satt ved siden av en litt yngre italiensk mann. Hun hadde spurt mannen om hva han syntes om det (hvorfor spurte hun han???) og han hadde svart: Hun tenner meg” (som på italiensk ved nærmere undersøkelse betyr – hun engasjerer meg). Dette måtte da denne kvinnen fortelle meg – med en litt sarkastisk vri (som hun idet hun sa det selv merket og prøvde å dekke til). Så hvorfor var det nødvendig for henne å fortelle meg det – hvilken nytte vil jeg i en fortellersammenheng ha av en slik kommentar? Min lærdom å hente ut – er at jeg skal være forsitkig med hvordan jeg kommenterer. Det er flatterende med gode tilbakemeldinger og nærer mitt ego, men kanskje ikke det mest varige, for ved neste runde vet jeg at jeg vil gjøre en dårlig jobb og da er det viktig å nære de ressursene som må styrkes.

I got the idea of creating these poses based on a painting by Edward John Poynter calles “The Cave of the Storm Nymphs).

The stories behind the poses.

The couple pose: Save me from the sea of love is based on a picture from a ballet performance. I used it in my ”tarots of Marseilles” series – trying to visualise the card ”Le judgement”.

The two other poses was created directly for ”Tarots of Marseilles” and named there after. ”Chariot” is created as a male pose. I want a pose with rush – and found a picture of Usain Bolt which I used for the idea. To get hint towards the prince I used a crown for the picture. And as there are either black and white horse or spinx on the card – I used balck and white skin from Alpha Tribe.

”She is chained” is created for the card ”Le Diable”. Here is seached for a source with she demons. She had to be chained. I had to mix several sources to get what I wanted.